Slik fant jeg Thoron
Hovedpersonen, Thoron, fant jeg i ”En Ulsteinætt”, ei grønn bok som alltid har stått i bokhylla hjemme – ei bok som viser en av grenene i min mors slektstre.
I «En Ulsteinætt» oppgis Thoron som datter av kong Håkon Håkonsson og Kanga Unge.
Selv er jeg nevnt på side 235 som en av etterkommerne i 24. ledd etter kong Håkon og Kanga Unge som er 1. ledd, mens Thoron er 2. ledd.
Det er slett ikke sikkert at Thoron er kong Håkons datter, det er også andre teorier om hennes opphav. Hun er ikke nevnt i Håkon Håkonssons saga, som har vært den mest sentrale historiske kilde i mitt arbeid med romanen.
Men det faktum at kongen gir Thoron storgården Berg i Elvdal (som trolig lå på Trønnes i Stor-Elvdal) tyder på at hun hadde en svært nær forbindelse til det norske kongehuset.
Skjebnen til Kanga Unge, som man vet Håkon Håkonsson fikk uekte barn med, er også innhyllet i et mystisk skjær. Det ser ut som hun forsvinner omtrent samtidig som Thoron blir født, det vil si rundt 1225. Dette er også samme år som Håkon Håkonsson gifter seg med Margrete Skulesdatter.
I flere slektsbøker antydes det at Kanga Unge døde i 1225, en annen kilde sier at hun ble ”sendt tilbake til Irland” dette året. Disse svake sporene satte fantasien i sving.
Kongsemne og birkebeiner
Håkon Håkonsson er gutten som ble fraktet fra Lillehammer og til Nidaros av to skivante karer, en ferd som er udødeliggjort i bildet ”Birkebeinerne” av Knud Bergslien.
I denne romanen følges kongen som voksen. Han ledet Norge i 46 år. I hans tid ble det slutt på borgerkrigene som raste i landet.
Norge hadde aldri vært rikere, mektigere og større enn under Håkon Håkonssons regime. Island, Grønland, deler av dagens Sverige, samt flere av øyene rundt Storbritannia og Irland ble underlagt den norske kongen.
Arbeidet med lover for landet ble startet. Utenrikshandelen blomstret og hoffet ble på ulikt vis også påvirket av kulturen i land lenger sør i Europa. Kristendommen styrket seg og all hedendom var forbudt.
Men hvordan var det å være kvinne i et samfunn hvor alle maktposisjoner ble besatt av menn – i hirden, i syslene, i kirka – ja, overalt?
Det må ha vært svært vanskelig, og det er ikke lett å finne spor av dem i historiske kilder. Men det ville være rart om det ikke også den gang fantes opprørske og viljesterke kvinner. Thoron var kanskje en av dem. Uansett må hun ha vært en mektig kvinne i og med at hun regjerte på Berg gård. Men alt om henne i boka utover det, er resultat av min fantasi.
Om Frøyas Døtre
”Thoron – Jenta fra den grønne øya” er andre roman i min planlagte romanserie ”Frøyas døtre”. Første bok ”Kvinnen ved jordas kant” (om Frøydis Eiriksdatter som levde på Grønland for 1000 år siden) kom i 2017 og er fortsatt i salg og mulig å låne på bibliotekene. Den har også kommet som lydbok. Se mer her.
”Frøyas døtre” er selvstendige bøker og kan leses uavhengig av hverandre. Det er ulike persongallerier og ulik tidsperiode. I tillegg til at jeg håper bøkene vil være en god leseopplevelse, ønsker jeg også å belyse kvinners kår og roller gjennom ulike tidsepoker fram til i dag.
Hovedpersonene i ”Frøyas døtre” bindes likevel samme i slektsbånd, samtidig som de alle får en krevende livsoppgave av den mektige norrøne gudinnen Frøya.
Legg igjen en kommentar