I vikingenes spor til Grønland…….. DEL 3: Det er grønt på Grønland
Eirik Raude var en god merkevarebygger. Han kalte sitt nyoppdagede land for Grønland, og han tok ikke munnen for full.
Selv om vi vet at det aller meste av dette enorme landet er dekket av veldige breer av snø og is året rundt, så er det mildt og grønt i de sørvestlige fjordene – i alle fall på sommeren.
Disse ligger da også omtrent på samme breddegrad som Bergen.
Men vi var ikke forberedt på varmen, min sønn og jeg da vi kom Grønland sommeren for tre år siden.
Ut på tur
Så det første vi gjorde etter hadde sjekket inn på hotellet bare noen får hundre meter fra flyplassen i Narsarsuaq var å vrenge av oss ull-longsen og genseren.
Deretter la vi ut på tur i lette sommerklær. Rett bak hotellet fant vi en tursti opp til et berg, en passende gåtur på knapt en time.
Herfra er det fin utsikt til fjorden, breen innerst i fjorden, til fjellene.
Norsk flora
Landskapet minner på mye om det vi er vant med i Norge. Det samme med blomsterarter som ligner de norske – som for eksempel, blåklokker og smørblomster
Og det er grønt overalt, gress, mose og små busker – dog ikke trær, det finnes ikke på Grønland.
Fra berget bak hotellet var det også godt utsyn til den andre siden av fjorden, nemlig det lille stedet Quassiarsuk – hvor Eirik Raudes gård Brattalid lå.
Da den stridige norskfødte Eirik Raude kom tilbake til Island rundt år 980 etter tre års fredsløshet, kunne han fortelle at han hadde funnet et gjestmildt land i vest.
Det første han gjorde var å begynne å lokke folk til å ville
bosette seg der.
25 skip dro, 14 kom fram
Han mente det godt navn måtte til – nemlig Grønland.
Og det virket. 25 skip stappfulle med eventyrlystne islendinger fulgte ham. Noen snudde, andre forliste, men de som var om bord i de 14 skipene som kom fram til Grønland ble neppe skuffet.
For de så sikkert det samme som oss at det var mildt og grønt – og fullt mulig å leve der, akkurat som høvdingen hadde sagt.
Fordelte fjorder
Her fordelte han de sørvestlige fjordene til sine rike venner venner, og beholdt selv sin egen Eiriksfjord.
Og de aller fleste ble trolig fornøyd, for de islandsknorske vikingene ble på Grønland. På det meste kan det ha vært en befolkning på inntil 10000.
Men etter 500 år forsvant den norrøne befolkningen for godt fra Grønland, på mystisk vis. Men det er en annen historie.
Reisen til Grønland var en del av researchen til romanen «Kvinnen ved jordas kant» (utgitt 2017)
Mer om «Kvinnen ved jordas kant» her
Les også om reisen til Grønland: DEL 1: Saga Museum, Reykjavik
Les også om reisen til Grønland DEL 2: Den blå isen sett fra lufta
0 Comments on “I vikingenes spor til Grønland…….. DEL 3: Det er grønt på Grønland”