Derfor elsker jeg Game of Thrones

I natt starter endelig siste sesong av «Game of Thrones». Jeg er klar, har vært det lenge.

Det tok litt tid før jeg oppdaget den fantastiske serien. Jeg hadde leste at det var mye vold, hodekappinger, voldtekter, store slag med massedrap med mere. Det hørtes absolutt ikke ut til å være noe for meg.

Dessuten tenkte jeg vel at jeg ikke tilhørte målgruppen, som jeg trodde var gutter/menn.

Seks sesonger hadde gått da min sønn klarte å overtale meg til å se en episode. Han var helt sikker på at jeg kom til å like den. Og hvis jeg ikke gjorde det skulle jeg «slippe» å se flere.

Det endte med at jeg så alle seks sesongene i løpet av tre uker, det var heldigvis sommerferie. Og det har vært pinefullt å vente på de to siste.

Harry Potter, Ringenes Herre, Outlanders

Min voksne sønn hadde nok en anelse om at dette kom til å skje, han kjenner tydeligvis filmsmaken min bedre enn jeg selv.

Jeg leste Harry Potter bøkene for ham da han var liten (bortsett fra den siste, som han leste selv), og hadde like stor glede av dem som ham. Jeg har også sett alle filmene og også de tre Ringenes Herre filmene. Jeg er for tiden også hekta på Outlanders.

Eventyr, myter, fantasi, realisme

Jeg må bare innrømme at jeg er enormt fascinert av store historiske epos med et stort spekter spennende karakterer. Med myter og magi, overnaturlige vesener blandet med realisme. En eventyrlig handling med harde maktkamper og store dramaer.

Samtidig er det en stor grad av realisme inne i bildet. «Game og Thrones» sannsynligvis er inspirert av rosekrigene i England på 1400-tallet hvor det var hard kamp om kongemakten i landet. I Game of Throens følges maktkampen mellom syv kongeriker og flere adelsslekter. I tillegg truer farer utenfra.

En forsker ved UiO har dessuten regnet seg fram til at dødsraten i Game ot Thrones er omtrent den samme som den var under rosekrigene

Mangfold

Men det jeg tror som fenger i tillegg til de utrolig spennende historiene er mangfoldet. Her det gode og onde mennesker, det er mektige menn og kvinner. Karakterene er vakre og stygge, dverger og kjemper, skadede, kastrerte, helter og antihelter, gamle og unge, prostituerte, krigere, leiemordere, ensomme ryttere, magikere, mystiske ulver, ravner, drager, whitewalkers med mere.

Det er gjenkjennelige dilemmaer satt på spissen. Samtidig får man fort sine favoritter – selv ble jeg tidlig fascinert av den lille krigeren Arya Stark. Og jeg heier selvfølgelig på de store heltene bastarden Jon Snow og dragedronningen Daenerys Targaryen, som begge har måttet tåle mye får å komme dit de er.

«Game of Thrones» har alt som er de gode historienes mor: «Life and Death, Love and War» i bøtter og spann.