Om arbeidet med «Driva»

Det er lenge siden jeg bestemte at den tredje boka i serien «Frøyas Døtre» skulle utspille seg i svartedaudens tid. Den grusomme pesten rammet store deler av verden, og den kom til de nordiske landene i 1349.

Under researchen leste jeg bøker om svartedauden og andre pester, både faglitteratur og romaner. Målet var å lære mer om denne tida, og å bli inspirert.

Jeg hadde akkurat levert Albert Camus’ bok Pesten tilbake biblioteket, da koronaviruset meldte sin ankomst. Boka beskriver en by som blir rammet av pest. Byen blir helt isolert, ingen får reise ut av byen. Romanen handler ikke minst om hva dette gjør med folk.

Det minner mye om hvordan vi har hatt det i koronaens tidsalder. Livet har endret seg, og blitt mer innskrenket på ulikt vis. Vi vasker hendene i sprit og såpe, går med munnbind, og skal helst ikke være i nærheten av folk og i alle fall ikke håndhilse eller klemme, selv ikke familie og venner.

I tillegg til mindre nærkontakt med mine kjære, har for meg det hardeste vært ikke å kunne reise til andre land, noe jeg elsker. Men det er godt vi fortsatt kan reise i tid og rom gjennom bøker og filmer.

Å bli rammet av en pandemi gjør noe med hver og en av oss, og det gjør noe med samfunnet. I skrivende stund vet vi fortsatt ikke hvordan utgangen blir, annet enn at en vaksine skal være på vei. (PS: Nå har den kommet!)

Dødelighet og kunnskap

Selv om det er store likheter mellom svartedauden og korona, er det også mange ulikheter. Ikke minst dødeligheten. Svært få som ble rammet av svartedauden overlevde. De aller fleste overlever korona.

En annen slående forskjell er kunnskap. Da pestene på 1300- og 1400-tallet raste mente mange at dette var guds straffedom, fordi menneskene hadde syndet.

I dag vet vi at svartedauden, og de pestene som kom både før og etter, som oftest skyldtes bakterien Yersinia pestis. Bakterien dukker fortsatt opp i Asia og Afrika, men kan i dag enkelt bekjempes med antibiotika. Men den gang visste de ikke årsaken til pesten, og heller ikke hvordan den spredte seg.

Også den gang ble samfunnet totalt snudd på hodet, ikke minst fordi det var for lite folk igjen i landene. Tallene er usikre, men man regner med at rundt 60 prosent av befolkningen i de nordiske landene strøk med under svartedauden, og av de påfølgende pestene.

Spesielt ble mitt land, Norge, hardt rammet. Det var færrest folk her fra før, samtidig som det er et geografisk utfordrende land å forsvare. Da pestene begynte å trekke seg tilbake,

var det trolig kun rundt 150 000–200 000 innbyggere igjen i Norge, som før svartedauden var det sterkeste riket i Norden med sine nærmere 600 000 innbyggere. Nå ble det det svakeste.

Mange gårder ble liggende øde, fordi alle på gården døde av pest. Gårdene grodde ned og ble inntatt av dyr. Samtidig kunne fattige som overlevde enkelt skaffe seg en gård, og gjennom det stige i gradene. De tok gjerne navnet Ødegård, et ganske vanlig etternavn fortsatt den dag i dag.

Nordens mektigste kvinne

De nordiske landene knaket i sammenføyningene. Det tvang seg fram et behov for å samle de nordiske rikene, som stod i fare for å bli overmannet av andre makter. En danskfødt kvinne, en dronning, ble den sentrale arkitekten bak dette – nemlig Margrete Valdemarsdatter.

Dette skyldes til dels tilfeldighetenes spill. Men Margrete var også en usedvanlig politisk begavelse, og en mester i alliansebygging. I praksis ble hun dronning av det store nordiske riket i 1389, og var det fram til sin død i 1412. Den nordiske unionen ble beseglet i Kalmar i 1397, med kroningen av Margretes arving. Margrete klarte til og med få til en allianse med England gjennom arvingens giftemål.

Som alle bøkene i «Frøyas døtre»-serien, er også denne i stor grad basert på historiske fakta og sagaer. Mange av personene som er omtalt har levd, men jeg har tatt meg friheten til å dikte både om deres liv og tanker.

De nordiske kongehusene var den gang langt mektigere enn nå, og styrte landene sammen med riksrådene. I dag har kongehusene kun formell makt.

Norden er ikke lenger en union, men de nordiske landene har levd i fred med hverandre i over hundre år. De er velfungerende, bunnsolide demokratier. Og akkurat nå har fire av de fem største landene i Norden kvinnelige statsministere!

Vi forfattere opplever ofte at karakterene lever sitt eget liv i hodene våre. De snakker til oss. Margretes stemme ble bare sterkere og sterkere etter hvert som arbeidet med boka skred fram. Det førte til at hun fikk en langt mer sentral plass enn jeg hadde tenkt, men ærlig talt: Det skulle bare mangle!

Men hovedperson ble hun likevel ikke. Mye er kjent om Margrete, og å velge henne som hovedperson ville sette sterke begrensninger på min dikteriske frihet. At hun i tillegg til å være en kristen dronning som klarte å forene de krigerske nordiske landene i en fryktelig tidsperiode, også skulle blir Frøyas tredje datter? Det ville rett og slett blitt for mye.

Snorre og Snøhetta

Driva kom til meg da jeg leste i Snorre Sturlasons sagaer. Historien om henne, kong Snø, Vanlande og Visbur er en av mine mange inspirasjonskilder i arbeidet med boka.

Med Driva ble også jotnene, Dovrefjell og Snøhetta naturlig sentralt. Snøhetta er et mektig fjell omgitt av mystikk. Ikke bare trodde man lenge at det var Norges høyeste fjell (det er det ikke), det er også sentralt i mytene om hvordan landet mitt ble til.

Jeg har kjørt over Dovrefjell utallige ganger, og som så mange andre blitt fascinert av Snøhetta. Fjellet har en sterk tiltrekningskraft, der det troner som et slott med ei dolp foran full av snø, ei hette. Som barn tilbragte jeg påskeferien med min familie i en leid hytte ikke langt unna fjellet.

Til tross for dette, har jeg dessverre ennå ikke besteget Snøhetta. Det planlegger jeg å gjøre sommeren 2021 – med boka om Driva i sekken. Sees vi? 🙂

……

FORHÅNDSBESTILL Driva

Bestill NÅ og du får følgende for 399,-

• Driva – Urtekona ved det magiske fjellet,
• Kvinnen ved jordas kant,
• Gratis frakt,
• Forfattersignatur.