Slik kan kvinner også være

Historiebøkene, herunder også sagalitteraturen, er i stor grad skrevet av menn, om menn, for menn og tolket av menn.

Likevel er kvinnene mer fremtredende i sagalitteraturen enn de skulle bli i århundrene som fulgte. Bare i Snorre Sturlassons Heimskringla er 94 kvinner nevnt.

Med utgangspunkt i et intervju med Gro Steinsland, pensjonert professor i norrøn mytologi, samt avdøde Vera Henriksens forskning og bøker om sagakvinner har jeg skrevet en artikkel i Aftenposten Historie nr 4 (siste utgave).

Mye kan tyde på at kristendommen er en viktig årsak til at kvinnene ble mindre synlig i samfunnet og i historiebøkene.

Fra 140 guder til en gud, en mann

Den norrøne mytologien hadde rundt 140 guder, omtrent like mange fra hvert kjønn – med Frøya og Odin i spissen.

Da kristendommen kom til Norden rundt år 1000 ble alle disse gudene forbudt. Nå var det bare en gud, en mann – samt en del helgener, mest mannlige men også noen kvinnelige.

Men de fromme kvinnelige helgenene som jomfru Maria og St. Sunniva, stor i sterk kontrast til de krigerske valkyrjene, de mystiske mektige volvene, de digre og kloke gygrene (jotunkvinner) og skjebnegudinnene nornene.

Og sagakvinnene lignet de norrøne gudinnene – uredde, viljesterke, promiskuøse, krigerske.

– Mistet innflytelse og status

– Alt i alt må man si at kristendommen førte til at kvinner på flere områder mistet innflytelse og status. Kvinner ble i langt større grad underordnet menn. Det må ha vært radikalt for kvinnene som levde i overgangen mellom religionene, sier Steinsland.

Hun mener likevel at man ikke skal skjønnmale vikingkvinnene, de levde i et lagdelt samfunn preget av sterk krigerideologi, hvor ætt og ære betydde alt.

Samtidig er det viktig å være kritisk til sagaenes fortellinger. De ble i de fleste tilfeller skrevet ned 2-300 år etter begivenhetene – av islandske prester, som tolket hedenske kvinner som levde for så lenge siden. Det er klart det er stort rom for feilkilder.

Om å forstå sagatidens mennesker

Det kan være vanskelig for dagens kvinner å identifisere seg med sagakvinnene.

Men samtidig er det verdt å reflektere over at samfunnet var helt annerledes enn det vi har i dag. Vera Henriksen skriver i sin bok om sagakvinner at vår tids psykologiske innsikt har sin begrensing når det gjelder å forstå sagatidens mennesker:

”Jeg tror dessuten det er viktig å for oss å se og forstå at slik som dette kan kvinner også være, våre normer er ikke allmenngyldige, og de muligheter som er nedlagt i menneskesinnet, har neppe forandret seg stort på de siste halvannet tusen årene”.

HER kan du bestille Aftenposten Historie

Mer om «Kvinnen ved jordas kant» og Frøydis Eiriksdatter her:

Les også om reisen til Grønland: DEL 1: Saga Museum, Reykjavik

Les også om reisen til Grønland DEL 2: Den blå isen sett fra lufta

Les også om reisen til Grønland DEL 3: Det er grønt på Grønland

Les også om reisen til Grønland DEL 4: De store oppdagerne