På sporet av kvinnene i historien

Kriger, konger og keisere dominerer historiebøkene. De er i stor grad skrevet av menn og om menn. Mitt romanprosjekt er å trekke fram kvinnene.

For en drøy måned siden ble min roman ”Kvinnen ved jordas kant” lansert. Den mektige sagakvinnen Frøydis Eiriksdatter har hovedrollen. Hun er datter og søster at de store oppdagerne Eirik Raude (som fant Grønland og etablerte en bosetting der) og Leiv Eiriksson (som oppdaget Vinland – Newfoundland).

Først og fremst håper jeg boka er en god leseropplevelse. Men boka markerer også starten på mitt store romanprosjekt – som er å trekke frem både mektige og alminnelige hverdagskvinner fra ulike tidsepoker.

Svært få kvinner nevnes i historiebøkene. Man kan undre seg over hvordan har livet deres vært, hvilke utfordringer har de hatt, hvilke kamper har de kjempet? Det er vanskelig å vite, det er få kilder. Men man kan tenke seg til det.

FØLG MEG PÅ FACEBOOK

Jeg lanserte min første roman ”Døtre av Norge” i juni 2013, under markeringen av 100 års-jubileet for den kvinnelige stemmeretten. Boka følger ei norsk kvinneslekt fra årene før stemmeretten ble vedtatt og frem til i dag.

I løpet av denne perioden kjenner vi til to store kvinnekamper:

• Den ene rundt århundreskiftet 1800/1900–tallet.
• Den andre vokste jeg selv opp med på 1970- og 80-tallet, noe som har preget meg hele livet.

Var det kvinnekamper også i tidligere tider. Det vet vi lite om, men det ville være forunderlig om det ikke også før det var kvinner med sterk frihetstrang og ønske om å markere seg. Det er slike kvinner jeg ønsker å trekke fram i bøkene

Bøkene vil også ha en forbindelse til Frøya – den mektigste gudinnen i det myteomspunnede norrøne gudeuniverset. Hun var sjefen over liv og død, kjærlighet og fruktbarhet – ja over det meste.

Hun var svært respektert og tilbedt både av kvinner og menn. Men Frøyas makt ble knust da kristendommen kom, hun var nok for drøy og frilynt for kirken. Men i ”Frøyas døtre” lever hun videre.