Pesten som utraderte Norge som land
Onsdag ble mine kolleger og jeg sendt hjem, for å jobbe fra hjemmekontoret på ubestemt tid. Som journalist er det fullt mulig å jobbe «korona-fast» hjemme med, PC, internett og det hele. Det går fint.
Samtidig skriver jeg også på bok tre i «Frøyas Døtre», som er en serie uavhengige historiske romaner med kvinner i hovedrollene. Handlingen i boken starter i 1349. Det er året den store pesten slår inn i Norge med full kraft, den pesten vi i dag kaller svartedauden.
Istid, politisk uro, økonomisk nedtur
Norge var et stort, mektig, ekspansivt og relativt fredelig land på 1200-tallet – en periode som i dag kalles Norgesveldet.
Men på 1300-tallet svekkes Norge, som følge av nordiske unioner og press fra Tyskland som truet norsk frihet. Samtidig endret klimaet seg. Det ble mer regn og kjøligere, det ble starten på det man kaller den lille istid. Dette fikk konsekvenser for handel og økonomi.
Samtidig var denne tiden også preget av politisk uro. Blant annet startet hundreårskrigen mellom Frankrike og England i 1337.
Svartedauden og den nordiske unionen
Og så kom det verste av alt. En fryktelig pest hadde startet i Asia. Til Europa kom den trolig først til den sicilianske handelsbyen Messina i 1347. Siden spredte den seg over hele Europa. Til Norge kom den blant annet med et skip til Bjørgvin/Bergen i 1349.
Pesten, som siden ble kalt svartedauden, hadde to ulike forløp – lungepesten og byllepesten. Lungepesten overlevde ingen, mens noen få overlevde byllepesten.
Svartedauden utraderte opp mot halvparten av befolkningen i Norge, som den gang var på knapt 600 000. Men dessverre sluttet det ikke der. De neste 200 årene ble både Norge og resten av Europa rammet av gjentatte pestangrep.
Den norske befolkningen sank i perioden fram mot 1500 til omtrent 170 000. 60 prosent av gårdene lå brakk og ble kalt ødegårder. Kongehuset fikk store økonomiske problemer og den lille adelen nærmest forduftet. Dette ledet oss inn i den nordiske unionen, den såkalte Kalmarunionen, i 1397. Det skulle ta mange hundre år før Norge igjen ble en selvstendig stat.
Den nordiske unionen ble fra starten styrt av danskfødte dronning Margrete, kanskje tidenes største nordiske politiske talent og i alle fall den mektigste nordiske kvinnen noensinne. Hun styrte i praksis Norge, Sverige, Danmark, Finland, Grønland, Island og flere øyer rundt UK i mange år. Margrete døde selv av pest under et politisk møte i Flensburg høsten 1412, 59 år gammel.
Hva kan vi lære?
Den store forskjellen på korona og svartedauden er at korona ikke på langt nær har så høy dødsrate. Samtidig er kunnskapen, medisinen og helsevesenet av en helt annen standard i dag enn den gang.
I svartedaudens tid trodde man at pesten skyldes Guds vrede og var en straff fordi menneskene hadde opptrådt syndig. Overtroen florerte. Mange trodde at en gammel stygg kone ved navn Pesta gikk omkring på gårdene og spredte den dødbringende sykdommen.
I dag vet vi bedre. Svartedauden skyldes bakterien Yersinia pestis. Den lever fortsatt og har av og til noen lokale utbrudd blant annet i Afrika. Men i dag kan den drepes med antibiotika!
Så hva kan vi lære av svartedauden? Det er sikkert mye. Men jeg tenker at vitenskapen er og blir viktigere enn noen gang. Bare ny forskning kan hjelpe oss å håndtere denne og nye pester som vil komme. Samtidig må det vises klokskap og dugnadsånd over hele spekteret – blant politikere, sentrale samfunnsinstitusjoner, næringslivet. Og ikke minst fra deg og meg.
LENKER, mine bøker:
FRØYAS DØTRE 1: Frøydis – Kvinnen ved jordas kant
FRØYAS DØTRE 2: Thoron – Jenta fra den grønne øya
Legg igjen en kommentar