Fra Sanitetsforeningen til SkapDinDrømmejobb
Sterke kvinnenettverk var avgjørende for kvinnefrigjøringen. Også i dag finner kvinner styrke i å stå sammen.
Mens jeg drev med research til min ferske roman ”Døtre av Norge” gikk det for alvor opp for meg hvor sterk foreningskulturen blant norske kvinner har vært, hvilket enormt frivillig arbeid disse foreningene har lagt ned, hvor stor betydning de har hatt.
Det begynte for alvor mot slutten av 1800-tallet. Da ble det blant annet etablert egne foreninger som kjempet for å få Stortinget til å vedta stemmerett for kvinner.
Tjente tre ganger så mye
Det ble også dannet 20-talls fagforeninger for kvinner. Mannlige industriarbeidere tjente tre ganger så mye som kvinnelige.
Den gryende arbeiderbevegelsen brydde seg ikke om kvinnene, som måtte ta saken i egne hender.
Det var også på denne tiden Fredrikke Qvam etablerte Norske Kvinners Sanitetsforening. En forening som skulle komme til å spille en sentral politisk rolle ved innsamling av 300 000 underskrifter fra kvinner som ville Norge skulle løsrive seg fra Sverige.
Sanitetskvinnene er ellers mest kjent for langt på vei å ha lagt grunnlaget for det norske helsevesenet ved oppstart av helsestasjoner for mor og barn, bygging av sykehus, utdanning av sykepleiere og så videre.
Også utover 1900-tallet ble det etablert en rekke foreninger, blant annet Norsk Bondekvinnelag.
Feministene blomstrer
På 70-tallet blomstret feministene og nye nettverk oppstod – som Kvinnefronten, Nyfeministene, Claragruppen og Brød og Roser.
Dette var nærmest et opprør mot 50- og 60-tallets husmor. Svært mange av kvinnene mistrivdes i denne rollen. De ville jobbe ute. Feministene kjempet for likestilling i arbeidslivet, i politikken og på mange andre områder
Mange av de gamle nettverkene har forsvunnet, men noen lever i beste velgående, blant andre Sanitetsforeningen og Bondekvinnelaget (omdøpt til Norges Bygdekvinnelag). De legger fortsatt ned et stort arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig har det dukket opp nye kvinnenettverk. Mange av dem har oppstått i miljøer og næringer hvor kvinnene er i klart mindretall – for eksempel IT-bransjen.
Oda-nettverket teller over 3000 IT-damer, mens GeekGirlDinner-jentene møtes jevnlig for å inspirere hverandre.
Gründer-damer
Det er også en kjent sak at det er langt færre kvinnelige enn mannlige gründere. Det har ført til etablering av det offentlige Kvinnovasjon-nettverket.
Coach Gry Sinding har funnet et levebrød i å samle spreke gründerkvinner i nettverket SkapDinDrømmejobb. Nettverket består nå av et 250-300 jenter (og 4 gutter).
Ifølge Sindig er dette businessjenter som alene har følt seg ensomme, annerledes og mer ambisiøse enn de fleste – og som har opplevd Janteloven på kroppen.
I nettverket gir de hverandre råd og tips innen markedsføring De skal inspirere hverandre frem til suksess.
…
Tips meg gjerne om andre kvinnenettverk – gunhildhaugnes@msn.com
Hei
Flott artikkel 🙂 Jeg vil tipse deg om et annet flott kvinnenettverk for gründere og kvinneligenæringslivsleder – Kvinner i Business (kvinneribusiness.no) Det er et nettverk med over 200 medlemmer som driver sin egen business og finner støtte, inspirasjon og hjelp til å vokse i regi av Kvinner i Business. Nettverket støttes av Asker – og Bærum kommune, fylkeskommunen i Akershus og samarbeider tett med de lokale næringsrådene. Nettverket er åpent for alle businessdamer i det ganske land selvom aktivitetene foregår i Asker, Bærum og Oslo-området.
Hei og tusen takk for tips! Høres ut som et spennende og ikke minst viktig nettverk. Fortsatt er det jo langt færre kvinnelige gründere enn mannlige og i toppleder-posisjonene er det enda mer glissent. Må prøve å lage en oppfølger-sak om kvinneforeninger. Jeg så forresten at dere hadde en stand på stemmerettsmarkeringen i Sandvika 11. juni sammen med mange andre flotte kvinneorganisasjoner. Var der selv med stand for boka mi (Døtre av Norge) og var blant dem som sa noen ord. Veldig bra arrangement forøvrig. Stå på videre:)