Om å bo på solsiden i Bærum
I sommer er det 25 år siden vi flyttet til Rykkinn. For det var et skup det var!
Jubileet har fått meg til å minnes en en episode for få år siden. Jeg var på tur hjem etter jobb med buss 152 Rykkinn-ekspressen. Vanligvis en ganske døsig tur med slitne medpassasjerer.
Men denne dagen sitter to 14-15 år gamle gutter i Vålerenga-drakter rett bak meg. Hele bussen skjønner raskt at de er på vei til Rykkinn for å spille fotballkamp mot de lokale heltene i Bærums Verk IF.
Duoen underholder oss med harselering av bønder, bæringer og Rykkinn spesielt. Der går de sikkert rundt og leier kyr i gatene mente de to. Ekstasen stiger til latter når vi kommer til Rykkinn og det dukker en bondegård og et jorde.
Men så, mens bussen legger ut på “sightseeing-runden” rundt Rykkinn før den kommer frem til Gommerudbanen hvor guttene skal av, blir det stille. Så kommer det fra den ene;
”Det er faktisk ganske pent her.”
Han har fullstendig rett. Det er pent på Rykkinn! Ikke minst nå på tidligsommeren når naturen eksploderer i grønt, gult og hvitt og syrinene sprer søte dufter. Og når barn og voksne leker i ballbinger og lekestativer
Seiglivet rykte
Men det er ikke rart at “Enga”-guttene er overrasket. Nesten helt siden feltet var nytt har Rykkinn nærmest vært et skjellsord. Det skal ikke stikkes under stol at det i 70-årene og starten på 80-årene var endel ungdomsutfordringer. Men hallo, det er 30-40 år siden! Rykkinn har forlengst slått rot, og blitt et flott sted å bo.
Men ryktet om det som var har vært seiglivet, blant annet holdt i live av to tidligere Rykkinn-beboere Harald Eia og Nikolaj Frobenius – og flere.
Da vi lette etter et sted å bo med en ettåring i 1992 fant vi fort ut at “mye hus” for pengene på Rykkinn. Det manglet ikke på advarsler. Vi måtte ikke måtte finne på å flytte hit – her var det bare bråk og elendighet.
Men da vi spurte dem som faktisk bodde her, fikk vi et annet inntrykk. Alle stortrivdes. Vi tok sjansen.
Hvis det ble for galt fikk vi heller flytte om et par år tenkte vi. Nå runder vi altså 25 år som Rykkinn-beboere. Barna våre har vokst opp her.
Gangavstand til alt
Rykkinn har mange kvaliteter. Fra dag en følte vi oss inkludert i nabolaget og var med på grillfester og 17. mai feiring i gata – og lignende. Det er befriende usnobbete og et eldorado for barn. Det er gangavstand til et vell av lekeplasser, fotballbaner, idrettshall, svømmehall, tennisbane, skøytebane, skogen med turterreng, lysløype, fritidshus mm.
Vi trenger heller ikke starte bilen for kjøre til barnehager, skoler, legesenter eller et kjøpesenter som har det meste.
Og barna – de har fått førstehånds kjennskap til det nye flerkulturelle Norge. De vet langt mer hva det handler om enn innvandringsakademikere i helhvite nabolag – på godt og vondt, mest på godt.
Jeg minnes internasjonale kvelder på skolen med gode samtaler, mat fra alle verdenshjørner og alle deler av Norge, sang og dans og felles avsyning av sangen. «Vi er Rykkinn-folk samme hvor vi kommer fra…..”
Så det er ikke bare fordi vi har sol hele dagen, for det har vi nemlig også, at jeg kan slå fast at vi er heldige som bor på solsiden i Bærum.
Herlig!
Etter å ha bodd her i snart 13 år så må jeg si meg enig. Her finnes et samhold og samarbeid som er unikt.
Unger fra 0-14 leker sammen, alle har mulighet til å trekke frisk luft i grønne lunger uansett hvor du går og man støtter hverandre.
Med to barn så er det ikke få ganger jeg har tatt med kaffekoppen ut på nærmeste lekeplass og vips så var benken full av flere foreldre og barn. Mange av mine beste venner i dag fikk jeg på denne måten.
Vi bor urbant , men i skogen pleier jeg å
si 🙂
Så hyggelig å høre Marit! Vi er nok mange som er glade i Rykkinn. 🙂